Dagen før dagen…

Da var vi tilbake fra den planlagte byturen, og Sara har fått seg en hårklipp med striping. Det var ikke sånn harry-striping, men en naturlig slags solbleking. Det ble veldig pent! Bare se på bildet oppe, tatt i Torvbyen, kjøpesenteret i Fredrikstad hvor Sara klippet seg. Riktignok tok det litt lenger tid enn Saras påståtte 45 minuter, men sånn er det vel noen ganger. Jeg leste Donald i ventestolen, og det var underholdning nok for meg.

Når hun hadde klippet seg, gikk vi for å se på baggasjelapper til Sara, og hun fant en med Hello Kitty på Hennes & Mauritz, som nok vil gjøre jobben sin. Slik ser den ut

Er den ikke vakker? Joda, kanskje småbarnslig, men vi tenkte som så; vi skal jo til Japan, og skal man til Japan og er jente, så er vel egentlig Hello Kitty et must, er det ikke? Jeg skulle tro det.

Nå er vi altså komt hjem, og sola skinner til de grader i dag i Fredrikstad. Det er ca 20 varmegrader ute, og skyfritt. Herlig. Jeg slo på stortrommen og gikk med shorts og T-skjorte i dag. Herlig! Så nå gjenstår det et klesvask, Sara sin pakking, det resterende av min pakking, middag, og til slutt i kveld skal vi kanskje ta en liten tur med venninna til Sara, Marit. Kanakje vi tar en film med Sara sin bror også ut mot kvelden? Men vi kan ikke bli så sene i dag. Skal tross alt opp relativt tidlig i morgen. Flyet går klokka 13:00 vettu… Og vi tar ikke noen sjanser akkurat på den turen!

Til slutt tenkte jeg å slenge på den vakre sangen jeg og Sara har gått å trallet på i lengre tid, den populære Sukiyaki, skrevet av Kyu Sakamoto i 1961. Her er sangen, og her er teksten:

SUKIYAKI

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Så tårene ikke faller
Namida ga koborenai youni
涙がこぼれないように

Husker disse vårdagene
Omoidasu haru no hi
思い出す春の日

Helt alene om kvelden
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Og teller de knuste stjernene
Nijinda hoshi wo kazoete
にじんだ星をかぞえて

Husker dem sommerdagene
Omoidasu natsu no hi
思い出す夏の日

Helt alene om kvelden
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Lykke ligger over skyene
Shiawase wa kumo no ue ni
幸せは雲の上に

Lykke ligger over skyene
Shiawase wa sora no ue ni
幸せは空の上に

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Så tårene ikke faller
Namida ga koborenai youni
涙がこぼれないように

Fortsetter å gå, mens jeg gråter
Naki nagara aruku
泣きながら歩く

Det er en ensom natt
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Husker disse høstdagene,
Omoidasu aki no hi
思い出す秋の日

Tristhet ligger i skyggene til stjernene
Kanashimi wa hoshi no kage ni
悲しみは星の影に

Tristhet ligger i skyggen av månen
Kanashimi wa tsuki no kage ni
悲しみは月の影に

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Så tårene ikke faller
Namida ga koborenai youni
涙がこぼれないように

Fortsetter å gå mens jeg gråter
Naki nagara aruku
泣きながら歩く

Det er en ensom natt
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Det er en ensom natt
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Snufs… Litt trist da. Men er er en liten fun fact. Navnet, Sukiyaki, kommer av at sangen ble umåtelig populær i USA da en disk jockey spilte den av på et arrangement. Den slo så godt an, at den gikk som en landeplage. Men låta sitt egentlig navn, Ue wo muite arukou, ble litt i vanskeligste laget for amerikanerene. Derfor ble sangen kalt for Sukiyaki i USA, ett av de japanske ordene mange har hørt før, og som direkte oversatt betyr lapskaus. Sjaremerende? Det kan diskuteres…

Som jeg sa…

… så skulle jeg oppdatere bloggen en gang til i kveld for å kompansere for det utrolig korte innlegget tidligere i kveld. Jeg legger skylda på dårlig planlegging av tid.

Jeg og Sara sin bror Simen gikk hjem fra besøket mens fruene satt igjen å pratet litt mer. Jeg var innstilt på å få begynt med pakkingen til Japan, slik at jeg slipper å kave på i siste liten. Jeg tror nok ikke jeg hadde gjort det om jeg hadde begynt i morgen, men du vet… Når man er giret, så er man giret. Etter å ha sett på kofferten jeg og pappa var ute å kjøpte før jeg reiste fra Bergen lenge, og studert hvordan klærene ligger i den, har jeg etter hvert forstått at det hadde vært litt deilig med større plass. Jeg tenker da på til ting jeg kan ta med meg tilbake fra Japan. Mammaen til Sara tilbudte en koffert som var litt større, og jeg bestemte meg derfor for å gå for den. Det var med litt tungt hjerte, siden mamma og pappa tross alt hjelpte meg med å få tak i den første kofferten. Men den var til god hjelp på vei fra Bergen til Fredrikstad da! Og den kommer nok til å bli flittig brukt i fremtiden. Ikke bekymre deg, Fosse (navnet på kofferten), du er satt stor pris på!

Jeg spurte derfor pappaen til Sara når jeg kom hjem om han kunne hjelpe meg å hente den fra loftet, noe han velvillig gjorde. Jeg satte i gang å flyttet klær over til den andre kofferten, som du ser…

…og det ble en god del plass til overs! Her kan jo alle mulige morsomheter fra Japan havne! Jeg har også pakket håndbagasjen litt om, og samlet alle de elektriske ledningene i PC bagen som ligger oppi håndbagasjen. Dermed er det litt ryddigere oppi der! Og ryddighet, det setter vi alle pris på.

I morgen er siste dagen i Fredrikstad før vi setter stø kurs østover, og vi har litt å gjøre den dagen også. Først og fremst, Sara skal klippe seg! Hun har klaget litt i dag over at luggen ramler ned i øynene hennes hele tiden (“åååh! drittlugg!”), så klokken 11:45 i morgen skal frisøren få sakse seg gjennom Saras hår. Jeg har hørt rykter om at hun skal stripe håret litt også. Ikke mye, men bare noen svake striper. Det er jeg ganske spent på. Jeg blir her hjemme, og begynner å gå til byen slik at jeg er der når hun er ferdig å klippe seg. Når jeg er der, finner vi ut om det er noen siste ting vi må gjøre før vi reiser, og tusler litt i byn bare for kosens skyld. Så er det vel tid for Sara å sette i gang med sin pakking.

Jeg har sagt det allerede nå til Sara, jeg tror aldri jeg kommer til å sove noe særlig natten før vi skal reise, altså natt til Tirsdag. På en måte er det deilig, for da får jeg sove på flyet. På en annen måte, er det egentlig ikke noe særlig, for jeg vil jo gjerne oppleve selve reisen også!

Nå hører jeg Sara kommer inn døra også, så da er det tid å lære henne noen japanske gloser. En jeg lærte i dag, som jeg pugget, er “watashabi wa seyko des”… Jeg tror det var det… Det betyr “Jeg er student”, noe jeg tross alt er. Jeg lærte også hva Norge var på japansk… “Noruwey”… Spennende? Ja! Gloser kommer din vei Sara!!!

Vi var jo på shopping…

Som jeg nevnte i forrige innlegg som jeg skrev i nattestimene, så skulle jeg gi beskjed om jeg drømte om Japan i dag. Vel, jeg gjorde ikke det, men jeg må jo skrive litt for det om!

Vi er i ferd med å reise på bursdagsbesøk til Sara sin morfar nå, men har vært ute i båt en tur før det. Før båtturen igjen, så tok jeg bilde av tingene vi hadde kjøpt i går! Her er et bilde av Sara fra båtturen vår også

Vi koste oss! Men nå må jeg gå, for vi har litt dårlig tid til bursdagsbesøket. Det kommer et ekstra innlegg i løpet av kvelden, siden dette ble så kort. Hei og hopp!

Noen Japanfakta i nattetimene…

Japansk gameshow er noe av det særeste man kommer borti på TV

Ja, så satt jeg her da, om natten, og tenker på Japan igjen. Hva kan jeg gjøre? Det er jo så spennende. Så kom jeg til å tenke på… Alle dere vi har fortalt at vi skal til Japan, og som vi har bedt om å følge med oss på bloggen, kanskje dere vil vite noen kjappe facts om Japan? Da vet dere sånn ca hvor jeg og Sara skal! Her kommer de på rad og rekke!

- Japan på japansk heter Nippon, og det betyr direkte oversatt til engelsk “Land of the Rising Sun”

- Japan har over 127,000,000 inbyggere. 12 millioner av dem bor i Tokyo

- Hovedstaden i Japan er Tokyo, byen jeg og Sara skal bo i i første uke

- Man må aldri stikke spisepinnene sine rett ned i risen under et måltid. Dette er noe man gjør i begravelser, og sees på som en fornermelse. Det er også noe den japanske mafiaen Yakuza gjør for å melde om at dine dager snart er omme…

- I Japan har de keiser, som fungerer på mange måter som kongen i Norge.

- Myntenheten i Japan er yen, og kan symboliseres slik: ¥

- Mer enn 70% av landet består av fjell

- Det største fjellet i Japan ligger i Tokyo, og heter Mount Fuji. Dette er en aktiv vulkan

- Livstiden til innebyggerene i Japan regnes som en av de lengste i verden

- Når man spiser, skal man slurpe. Slik viser man at man nyter maten. Gjør man ikke det kan det virke fornærmende for dem som har laget maten.

- I Japan er det en delikatesse til frokost å spise råtne bønner, sammen med slimet som har dannet seg

- Japanerene sier at Kineserne spiser alt

- Man går aldri med sko inne, kun tøfler

- Det største kjøpesenteret i Akihabara, elektronikkvartalet i Tokyo, er på 6 etasjer, har 600,000 forskjellige typer varer… Og en golfbane

- Frukt er sett på som luksus i Japan. Årsaken er at i forhold til for eksempel Norge, er frukt vanvittig dyrt. En fersken kan koste opp mot 14 kroner stykke, og en hel vannmelon opp mot 600 kroner. Så ikke bli overrasket om du ser en japaner bli vill rundt fruktdisken i Norge!

- I Japan kjører man på venstre side, akkurat som i England!

- Smågater i Japan har ingen navn, bare de aller største

- Vandalisme er nærmest ikke-eksisterende i Japan, og har absolutt minst på verdensbasis

- I Japan finner du automater med alt fra røyk til varmmat, fra brus til undertøy, og fra blekksprut-snacks til is

- Japanerne er regnet for å være utrolig hjelpsomme. Trenger du hjelp, gjør de alt for at du skal få hjelpen du trenger.

- Den røde prikken i flagget symboliserer solen

- Japanere bruker sjeldent kort som betalingsmetode. Der er fremdeles hard cash det som gjelder. Man kan likevel som oftest betale med kort på noen restauranter og overnattingssteder.

- Den billigeste overnattingsløsningen i Japan er tubene. Man legger seg inn i et hull i veggen, som er ca akkurat like stor som en seng.

- Nyser noen i Japan, så ignorerer man dette. Ingen prosit, eller god bless you.

- Man håndhilser ikke i Japan. Der fungerer bukking på samme måte. Man bukker etter hvilke rang man tilhører. Er personen eldre enn deg, bukker du dypere enn han eller hun. Formelle titler er også noe man må ta med i betraktningen. Ser du for eksempel keiseren er det bare å gå i 45 graders vinkel med en gang. Vestlige mennesker som reiser til Japan kan ha som tommelfingerregel at man aldri håndhilser, så sant ikke den andre parten tar initiativet.

- Manga, japansk tegneserie, er like stor som en Donaldpocket, ofte sort-hvit, leses baklengs, og er uhyre populær i Japan.

- I Japan er det ca 4% arbeidsledighet

- Japanerne har god sans for TV underholdning! Bare se her

Vi har med andre ord mye å glede oss til når vi kommer bort der. Men nå får vel jeg ta å legge meg. Kanskje jeg drømmer mer om Japan, hvem vet. I så tilfelle kommer drømmen ut på bloggen i løpet av morgendagen. God natt!

Reisefeber…

Jeg drømte om Japan igjen i natt. Jeg drømte at jeg gikk langs en gate i en by i Japan, og gikk bak en dame med barnevogn. Hun gikk ganske tregt, og til slutt stoppet hun opp for å slippe meg forbi, fordi hun merket at jeg ville forbi. Jeg tenkte “jeg er jo i Japan”, og sa derfor “Arigato…”. Hun sa noe på Japansk, og bukket. Jeg tenkte “helsiken, jeg glemte å bukke”, og snudde meg og bukket vilt. Det var jo småpinlig…

3 dager, så er vi på flyet. Jeg har reisefeber til de grader nå, det sier i allefall Sara. Jeg tror hun har ganske mye reisefeber selv. Hun bare later som. I dag skal vi ut å handle småting vi må ha med oss fra Norge. Slik ser listen vår ut:

- Wasa knekkebrød
- Jordbærsyltetøy på tube
- Kvalmedempende armbånd
- Plaster
- Blader
- Kleenex
- Antibac gel
- Deodorant

Og vi kommer sikkert på flere ting mens vi er i butikkene. Vi gjør dette i dag for å gjøre oss klar litt tidlig, så vi ikke trenger å stå i siste liten å komme på dette. Ikke dumt, eller hva? I morgen pakker vi ferdig alt vi skal ha med oss til Japan, før vi feirer bursdagen til Sara sin morfar. Og på mandag, ja da tar vi det helt med ro, og lar tankene synke før vi blir globetrottere!

Reisen så langt…

 
Bilde jeg tok under flyturen da vi var i maks høyde

I det forrige innlegget nevnte jeg at jeg skulle oppdatere utover kvelden, men den gang ei. Det hele endte med å endelig bli ferdig med pakking, drikking av Urge Intense, og mange… MANGE… tanker om Japan. Dermed ble det egentlig lite søvn.

Jeg stod opp klokken 06:00, for å sette opp Skype på min stasjonære maskin til mamma og pappa, slik at vi kan snakke med dem når vi er i Japan. Det fikk jeg gjort, før jeg fikk rasket med meg det som var av ting og tang. Vi satte oss i bilen, med alt av pakkenelliker i baggasjen på bilen. Når vi var i ferd med å kjøre ut på motorveien, ropte jeg “STOPP… Jeg har glemt passet…”. For det er jo slik at man ofte glemmer det viktigste. Sammen med passet lå også yen pengene vi har skrevet om tidligere i bloggen. Puh tenker bare jeg… Tenk om jeg hadde glemt passet… Det hele resulterte i at fattern rygget i krysset, og holdt på å ta en bil bak oss. Han rygget heldigvis også, så det gikk bra. Etter det, bar det rett til Flesland, og jeg kom meg på flyet etter å ha stått i en umenneskelig lang sikkerhetskø, sammen med Kari Traa. Ja, hun var der. Det var litt kult… På en måte.

 
En deilig kopp varm nudelsuppe som Sara lagde til meg

Flyturen gikk flott. Bare se på bildet på toppen av innlegget. Ingenting er egentlig som når man kommer over skyene. Der er det alltid sol og blå himmel. Herlig. Det ristet litt i flyet under nedstigningen, men alt gikk bra. Så tok jeg bussen fra Moss Lufthavn Rygge til Riisløkka, og her sitter jeg. Jeg har fått bruke doen, fått et glass vann (jeg var fryktelig tørst), og nå har jeg fått en Rett i Koppen nudelsuppe. Deilig. Så da er det bare å nyte de 5 dagene vi har i Fredrikstad før vi inntar østen! Bloggen blir oppdatert kontinuerlig fremover nå, så følg med!

Hvordan det går med pakkingen til Tage…

På mange måter føler jeg meg som karen på bildet. Men det går på et vis. At jeg er sliten bygger nok på at jeg for det første ikke har sovet så mye, og for det andre… Det er usannsynlig varmt her inne. “La meg lære deg noe Tage, lille gresshoppe… Du må åpne vinduet!”. Øyh, ikke kall meg gresshoppe, that’s my thing… Jeg har tenkt mye på å åpne vinduet, men det er egentlig ikke så kjølig ute, og det regner, og det blåser mye! Med andre ord, som de ville kalt det på Storm Weathercenter; en svak kuling på vestlandet. Og hadde jeg da åpnet vinduet, hadde jeg fått en tilstand her inne på rommet jeg kunne gitt et navn på samme måte som orkanene i atlanteren.

Uansett, tilbake til poenget. Jeg har pakket det meste, og venter på siste vask. Dvs… Det skal i tørketrommelen også… Så blir en litt sen kveld på meg. For ikke å glemme, mor og far sa de trengte en koffert uansett, så vi reiste på Europris og fant en koffert der jeg kan ha med meg til Japan til låns. Shazam! Dermed har jeg plass til klær og… Ja… Det er vel egentlig ikke plass til så mye mer enn klær… Men jeg må omrokkere pakkingen i Fredrikstad. For nå så blir det med å bare få med seg tingene østover, før jeg hiver meg på Bergen – Rygge flyet i morgen tidlig klokken 08:10.

En oppdatering til dere trofaste lesere (jeg vet det er mange av dere!) kommer i løpet av kvelden! Hei hå!