Sayonara Tokyo!

I kveld er siste kvelden vi har i Tokyo by, foer vi reiser videre til Kyoto. Vi syntes det er litt kjipt egentlig, for vi liker oss godt her! Det er egentlig alt for mye aa oppleve paa alt for kort tid. Hit vil vi tilbake! Likevel er vi ganske giret paa tanken at vi bare er halvveis i ferien vaar. Fantastisk!

I dag har vi vaert skikkelig turister. Vi foelte at vi maatte ha noen kulturelle innslag naa som vi var i Tokyo ogsaa. Dermed ble det noen museumbesoek i dag. Foerst var vi paa Edo Tokyo museumet, som var litt om gamle Tokyo, fra mange hundre aar tilbake, til naar USA bombet Tokyo. Det var utrolig spennende, og vi har mange bilder aa vise frem. Kan desverre ikke legge ut noen bilder foreloepig, da vi er paa dataen paa vertshuset.

Etter besoeket der, reiste vi videre til et museum som handlet mer om fremtiden. Vi tror det het noe slik som National Museum of Science and Innovation. VELDIG mye artig der aa titte paa. Jeg tror fatteren (Ole) hadde kost seg der. De hadde roboter ogsaa. Museet laa paa en merkelig plass. Vi tok et tog gjennom en del av byen for aa komme til museet. Da vi var fremme, var vi paa en menneskeskapt oey. Det var veldig planterikt der, og mange svaere bygninger. Fryktelig spennende.

Da vi kom hjem, fant vi ut at vi ville spise litt McDonalds i dag, siden middagen i gaar ble tradisjonell japansk mat, altsaa nudler med en kjoettbit, ris, og noe grillet kaal og kjoett for Tage sin del, og kalde nudler og kjoett med en rar saus og salat for Sara sin del. Jeg, Tage, syntes min mat smakte helt greit, men ikke noe mer. Paa kvelden meldte ganske heftig mageknip seg ogsaa, saa... Sara var ikke helt fornoeyd med maten heller, da hun ikke var helt forberedt paa en kald rett. Menmen, det er MYE annet som smaker godt her i Japan, ingen tvil om det.

I dag har det regnet litt, men vi klager ikke. Vi har hatt deilig vaer hver dag til naa, og det var egentlig forfriskende med litt regn. Det stanset riktignok planene vaare om aa reise videre til Harajuku Park, men pytt. Vi overlever. Vi skal ut en tur i kveld for aa innhalere Tokyo en siste gang foer vi raser videre med bullet train til Kyoto.

Vi haaper paa traadloest nett paa vaart neste bosted, og da kan vi oppdatere litt mer! Vi haaper dere har det bra hjemme i Bergen og Fredrikstad!

Hilsen Sara og Tage

En skikkelig oppdatering!

Den siste oppdateringen på bloggen vår var ganske mangelfull, og kanskje ment mer som et livstegn enn en oppdatering. Grunnen til at vi ikke har hatt mulighet til å oppdatere kontinuerlig, er som nevnt i det tidligere innlegget at vi har ikke trådløst nett som vi hadde håpet på. Vi kan likevel låne PCer i 1 etasje (vi bor i 3 etasje), men for det første er Windows XP på den japansk, og for det andre, begynner den noen ganger å skrive japanske bokstaver i stede for latinske. Og som om det ikke var nok, så er det en for det tredje også; hver gang jeg trykket på komma, ble bokstavene japanske. Jeg er sikker på det finnes en fornuftig og logisk sammenheng i tastaturoppsettet, men jeg fattet det i allefall ikke. Det satt en australianer ved siden av meg, som sa “ahhh… Where’s the @ at this thing…”, hvorpå jeg viste han, for DET hadde jeg i allefall funnet ut.

Vi har i allefall hatt det vannvittig gøy så langt, og jeg og Sara har kommet frem til at dette er en erfaring for livet, og at Japan er et fantastisk land å feriere i. I går kom vi frem, og etter mye hjelp fra snille japanere kom vi oss frem til vertshuset vårt. Vi gikk ut på kvelden den dagen for å kikke litt på hvordan det egentlig var her i nærområdet, og vi har bitt oss merke i noen spesielle ting. Hver 20-30 meter du går, finner du en leskedrikk automat. Der får du alle mulige deilige og forfriskende drikker. Og disse automatene, de fungerer ALLTID. Vi har sikkert sett ca 50 maskiner så langt, og ingen av dem har vært i ustand. Helt fantastisk. Du tenker kanskje at drikkene koster skjorta? Hva med 8 kroner? Utenom dette er det som vi ble fortalt før vi reiste, vannvittig rene gater. Du skal leite mye før du finner noe rot. Og en siste ting vi har oppdaget… Når man går på gaten, så er det uskrevne regler. Jeg har brent meg på det, og Sara har brent seg på det. Når man går på fortauet, så holder man seg til VENSTRE på fortauet. På høyre side kommer folk i mot. Jeg og Sara vandret i våre egne tanker på høyresiden en gang, og fikk en flokk med japanere mot oss plutselig. Da er det bare å komme seg på venstre siden igjen.

En renslikket gate i Japan                     Slik ser det ut i nabolaget på en kveld

Uansett… I dag har vi virkelig kost oss. Først stod vi opp, og gikk for å spise frokost. Etter dette, reiste vi på Disney SeaWorld! Og det var en opplevelse utenom de vanlige. Vi har tatt masse bilder, og her er noen av dem!

 
Jordkloden når vi kom inn                     Aztek tempelet i Indiana Jones delen

Sara ser på Ariel sin pappa                  Et snegledyr i Den Lille Havfrue delen

Toget som fraktet folk til de forskjellige
delene av parken

Endelig en oppdatering!

Endelig en oppdatering, eller hva. Det viste seg at det ikke var traadloest internett paa stedet vi bor i Tokyo likevel。De har likevel datamaskiner vi kan laane。Det er det vi gjoer naa. Tastaturet er vanskelig aa skrive paa。Men det lar seg gjoere.

Da vi kom til　Japan var luftfuktigheten helt vanvittig. Men det var egentlig ganske deilig ogsaa. Etter mye om og men kom vi oss fra flyet til toget vi skulle ta til sentrum av Tokyo. Da vi kom oss av toget igjen stod vi litt fast. Hvor skulle vi. Vi stod kanskje og saa paa kartet i 1 minutt foer det kom en japaner og spurte om vi trengte hjelp. Vi takket og bukket etter han hadde pekt oss i riktig retning. Vi gikk bak han et stykke og。Saa spurte vi han om det var denne retningen. Hai..Hai.. sa han. Saa gikk vi over et fotgjengerfelt og han viste oss paa et kart. Jeg og　Sara saa ut som to spoersmaalstegn og han vinket oss med!　This way sa han og han gikk en helt annen retning enn det han egentlig skulle kun for aa hjelpe oss! Japanere er utrolig hjelpsomme og vennlige. Noe vi ser allerede naa.

I gaar sov jeg og Sara ganske mye. Klokken syv paa kvelden gikk vi ut en tur for aa utforske litt. Det var VANVITTIG spennende. Det som slo oss var hvor rolig Tokyo var saa tidlig paa kvelden! Nesten ingen mennesker i gatene. Og her bor det 12000000 mennesker. Det slo oss ogsaa hvor utrolig ryddig det var i gatene. Nesten aldri noe boss og se. Vi testet ogsaa de mange kule brus og altmulig automatene. Veldig goey! Saa spiste vi paa Kentucy Fried Chicken. Vi fikk servert maten paa bordet paa en junkfoodrestaurant。og rydde fikk vi ikke lov til.

I dag skal vi kanskje paa Disney Land Sea World. Vi er paa vei ut! Jeg haaper dere har det bra hjemme i Norge! Vi skal oppdatere bloggen saa mye som mulig, men det ble hakket vanskeligere naa som vi ikke har nett paa dataen vaar!

Siste innlegg før vi reiser!

Vi ville bare legge inn ett siste innlegg før vi reiser til Japan! Klokken er 00:23, og vi er så og si ferdig å pakke. Nå er det bare datamaskinen som skal ned i bagen, så er vi klar til avreise. Vi gleder oss STORT til avreise, og mange tanker svirrer i hodene våre. På en måte er vi begge ganske rolige, men jeg har den forestilling om at med en gang jeg legger meg ned i sengen og får litt ro, så begynner tankene å gå, og jeg blir glad/skremt/redd/giret, strengt tatt alt som er!

Vi skan knipse bilder på vei til Japan også, og disse kommer i neste innlegg på denne bloggen.

Dermed kan jeg herved si at reisen vår er i gang, når du leser dette, er vi kanskje på vei til Japan! JIPPI!

Hilsen Sara og Tage

Dagen før dagen…

Da var vi tilbake fra den planlagte byturen, og Sara har fått seg en hårklipp med striping. Det var ikke sånn harry-striping, men en naturlig slags solbleking. Det ble veldig pent! Bare se på bildet oppe, tatt i Torvbyen, kjøpesenteret i Fredrikstad hvor Sara klippet seg. Riktignok tok det litt lenger tid enn Saras påståtte 45 minuter, men sånn er det vel noen ganger. Jeg leste Donald i ventestolen, og det var underholdning nok for meg.

Når hun hadde klippet seg, gikk vi for å se på baggasjelapper til Sara, og hun fant en med Hello Kitty på Hennes & Mauritz, som nok vil gjøre jobben sin. Slik ser den ut

Er den ikke vakker? Joda, kanskje småbarnslig, men vi tenkte som så; vi skal jo til Japan, og skal man til Japan og er jente, så er vel egentlig Hello Kitty et must, er det ikke? Jeg skulle tro det.

Nå er vi altså komt hjem, og sola skinner til de grader i dag i Fredrikstad. Det er ca 20 varmegrader ute, og skyfritt. Herlig. Jeg slo på stortrommen og gikk med shorts og T-skjorte i dag. Herlig! Så nå gjenstår det et klesvask, Sara sin pakking, det resterende av min pakking, middag, og til slutt i kveld skal vi kanskje ta en liten tur med venninna til Sara, Marit. Kanakje vi tar en film med Sara sin bror også ut mot kvelden? Men vi kan ikke bli så sene i dag. Skal tross alt opp relativt tidlig i morgen. Flyet går klokka 13:00 vettu… Og vi tar ikke noen sjanser akkurat på den turen!

Til slutt tenkte jeg å slenge på den vakre sangen jeg og Sara har gått å trallet på i lengre tid, den populære Sukiyaki, skrevet av Kyu Sakamoto i 1961. Her er sangen, og her er teksten:

SUKIYAKI

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Så tårene ikke faller
Namida ga koborenai youni
涙がこぼれないように

Husker disse vårdagene
Omoidasu haru no hi
思い出す春の日

Helt alene om kvelden
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Og teller de knuste stjernene
Nijinda hoshi wo kazoete
にじんだ星をかぞえて

Husker dem sommerdagene
Omoidasu natsu no hi
思い出す夏の日

Helt alene om kvelden
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Lykke ligger over skyene
Shiawase wa kumo no ue ni
幸せは雲の上に

Lykke ligger over skyene
Shiawase wa sora no ue ni
幸せは空の上に

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Så tårene ikke faller
Namida ga koborenai youni
涙がこぼれないように

Fortsetter å gå, mens jeg gråter
Naki nagara aruku
泣きながら歩く

Det er en ensom natt
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Husker disse høstdagene,
Omoidasu aki no hi
思い出す秋の日

Tristhet ligger i skyggene til stjernene
Kanashimi wa hoshi no kage ni
悲しみは星の影に

Tristhet ligger i skyggen av månen
Kanashimi wa tsuki no kage ni
悲しみは月の影に

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Så tårene ikke faller
Namida ga koborenai youni
涙がこぼれないように

Fortsetter å gå mens jeg gråter
Naki nagara aruku
泣きながら歩く

Det er en ensom natt
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Det er en ensom natt
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Snufs… Litt trist da. Men er er en liten fun fact. Navnet, Sukiyaki, kommer av at sangen ble umåtelig populær i USA da en disk jockey spilte den av på et arrangement. Den slo så godt an, at den gikk som en landeplage. Men låta sitt egentlig navn, Ue wo muite arukou, ble litt i vanskeligste laget for amerikanerene. Derfor ble sangen kalt for Sukiyaki i USA, ett av de japanske ordene mange har hørt før, og som direkte oversatt betyr lapskaus. Sjaremerende? Det kan diskuteres…

Som jeg sa…

… så skulle jeg oppdatere bloggen en gang til i kveld for å kompansere for det utrolig korte innlegget tidligere i kveld. Jeg legger skylda på dårlig planlegging av tid.

Jeg og Sara sin bror Simen gikk hjem fra besøket mens fruene satt igjen å pratet litt mer. Jeg var innstilt på å få begynt med pakkingen til Japan, slik at jeg slipper å kave på i siste liten. Jeg tror nok ikke jeg hadde gjort det om jeg hadde begynt i morgen, men du vet… Når man er giret, så er man giret. Etter å ha sett på kofferten jeg og pappa var ute å kjøpte før jeg reiste fra Bergen lenge, og studert hvordan klærene ligger i den, har jeg etter hvert forstått at det hadde vært litt deilig med større plass. Jeg tenker da på til ting jeg kan ta med meg tilbake fra Japan. Mammaen til Sara tilbudte en koffert som var litt større, og jeg bestemte meg derfor for å gå for den. Det var med litt tungt hjerte, siden mamma og pappa tross alt hjelpte meg med å få tak i den første kofferten. Men den var til god hjelp på vei fra Bergen til Fredrikstad da! Og den kommer nok til å bli flittig brukt i fremtiden. Ikke bekymre deg, Fosse (navnet på kofferten), du er satt stor pris på!

Jeg spurte derfor pappaen til Sara når jeg kom hjem om han kunne hjelpe meg å hente den fra loftet, noe han velvillig gjorde. Jeg satte i gang å flyttet klær over til den andre kofferten, som du ser…

…og det ble en god del plass til overs! Her kan jo alle mulige morsomheter fra Japan havne! Jeg har også pakket håndbagasjen litt om, og samlet alle de elektriske ledningene i PC bagen som ligger oppi håndbagasjen. Dermed er det litt ryddigere oppi der! Og ryddighet, det setter vi alle pris på.

I morgen er siste dagen i Fredrikstad før vi setter stø kurs østover, og vi har litt å gjøre den dagen også. Først og fremst, Sara skal klippe seg! Hun har klaget litt i dag over at luggen ramler ned i øynene hennes hele tiden (“åååh! drittlugg!”), så klokken 11:45 i morgen skal frisøren få sakse seg gjennom Saras hår. Jeg har hørt rykter om at hun skal stripe håret litt også. Ikke mye, men bare noen svake striper. Det er jeg ganske spent på. Jeg blir her hjemme, og begynner å gå til byen slik at jeg er der når hun er ferdig å klippe seg. Når jeg er der, finner vi ut om det er noen siste ting vi må gjøre før vi reiser, og tusler litt i byn bare for kosens skyld. Så er det vel tid for Sara å sette i gang med sin pakking.

Jeg har sagt det allerede nå til Sara, jeg tror aldri jeg kommer til å sove noe særlig natten før vi skal reise, altså natt til Tirsdag. På en måte er det deilig, for da får jeg sove på flyet. På en annen måte, er det egentlig ikke noe særlig, for jeg vil jo gjerne oppleve selve reisen også!

Nå hører jeg Sara kommer inn døra også, så da er det tid å lære henne noen japanske gloser. En jeg lærte i dag, som jeg pugget, er “watashabi wa seyko des”… Jeg tror det var det… Det betyr “Jeg er student”, noe jeg tross alt er. Jeg lærte også hva Norge var på japansk… “Noruwey”… Spennende? Ja! Gloser kommer din vei Sara!!!

Vi var jo på shopping…

Som jeg nevnte i forrige innlegg som jeg skrev i nattestimene, så skulle jeg gi beskjed om jeg drømte om Japan i dag. Vel, jeg gjorde ikke det, men jeg må jo skrive litt for det om!

Vi er i ferd med å reise på bursdagsbesøk til Sara sin morfar nå, men har vært ute i båt en tur før det. Før båtturen igjen, så tok jeg bilde av tingene vi hadde kjøpt i går! Her er et bilde av Sara fra båtturen vår også

Vi koste oss! Men nå må jeg gå, for vi har litt dårlig tid til bursdagsbesøket. Det kommer et ekstra innlegg i løpet av kvelden, siden dette ble så kort. Hei og hopp!