Vel, vi kan vel trygt si at vi egentlig ikke gjør det, verken meg eller Sara. Men vi har gjort et forsøk på å lære oss litt før vi reiser, i håp om at japanerne setter pris på det. Vi kan si følgende:
Sumimasen! = Unnskyld!
Arigato! = Takk!
Domo arigato gozamias! = Tusen takk!
Ie = Nei
Hai = Ja
Ichi, Ni, San, Yon, Go, Roku, Sachi, Hachi, kyu, ju = 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10
Ichigatsu, Nigatsu, Sangatsu… = Januar, Februar, Mars…
O’hayoo! = God Morgen!
Konnichiwa = God dag
Kon banwa = God kveld
Hambaga = Hamburger
Colo = Cola
And so on. Men vi har jo litt hjelp på veien kan dere skjønne. Sara var innom en bokbutikk, og gjett hva hun fant? Kanskje redningen vår i Japan…
Og den har noen finurlige ting vi bør ta med oss. For eksempel… Hvis vi er på handlings, er det bare å flekke opp boken. Eller når vi skal “make conversation”, ja da er boken på plass.
Og så er det jo noen avsnitt på mer pubertetsrelaterte temaer, som, ja du skjønner hva jeg mener… Og sjekketriks! Og jeg bet meg merke i ett av triksene… Bare se her
Med andre ord, om man er på sjekkeren i Japan, spør om de kunne tenke seg en kopp te, på en litt sneden måte. Direkte oversatt “Hva med litt… te…?”.
En ting er i allefall sikkert, det er to ting jeg og Sara kommer til å få oppleve i Japan uansett om vi vil eller ikke:
Vi kommer til å gå oss vill (mange ganger)
Vi kommer til å få utfordringer når det gjelder språket (oh so many)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar