Sayonara Tokyo!

I kveld er siste kvelden vi har i Tokyo by, foer vi reiser videre til Kyoto. Vi syntes det er litt kjipt egentlig, for vi liker oss godt her! Det er egentlig alt for mye aa oppleve paa alt for kort tid. Hit vil vi tilbake! Likevel er vi ganske giret paa tanken at vi bare er halvveis i ferien vaar. Fantastisk!

I dag har vi vaert skikkelig turister. Vi foelte at vi maatte ha noen kulturelle innslag naa som vi var i Tokyo ogsaa. Dermed ble det noen museumbesoek i dag. Foerst var vi paa Edo Tokyo museumet, som var litt om gamle Tokyo, fra mange hundre aar tilbake, til naar USA bombet Tokyo. Det var utrolig spennende, og vi har mange bilder aa vise frem. Kan desverre ikke legge ut noen bilder foreloepig, da vi er paa dataen paa vertshuset.

Etter besoeket der, reiste vi videre til et museum som handlet mer om fremtiden. Vi tror det het noe slik som National Museum of Science and Innovation. VELDIG mye artig der aa titte paa. Jeg tror fatteren (Ole) hadde kost seg der. De hadde roboter ogsaa. Museet laa paa en merkelig plass. Vi tok et tog gjennom en del av byen for aa komme til museet. Da vi var fremme, var vi paa en menneskeskapt oey. Det var veldig planterikt der, og mange svaere bygninger. Fryktelig spennende.

Da vi kom hjem, fant vi ut at vi ville spise litt McDonalds i dag, siden middagen i gaar ble tradisjonell japansk mat, altsaa nudler med en kjoettbit, ris, og noe grillet kaal og kjoett for Tage sin del, og kalde nudler og kjoett med en rar saus og salat for Sara sin del. Jeg, Tage, syntes min mat smakte helt greit, men ikke noe mer. Paa kvelden meldte ganske heftig mageknip seg ogsaa, saa... Sara var ikke helt fornoeyd med maten heller, da hun ikke var helt forberedt paa en kald rett. Menmen, det er MYE annet som smaker godt her i Japan, ingen tvil om det.

I dag har det regnet litt, men vi klager ikke. Vi har hatt deilig vaer hver dag til naa, og det var egentlig forfriskende med litt regn. Det stanset riktignok planene vaare om aa reise videre til Harajuku Park, men pytt. Vi overlever. Vi skal ut en tur i kveld for aa innhalere Tokyo en siste gang foer vi raser videre med bullet train til Kyoto.

Vi haaper paa traadloest nett paa vaart neste bosted, og da kan vi oppdatere litt mer! Vi haaper dere har det bra hjemme i Bergen og Fredrikstad!

Hilsen Sara og Tage

En skikkelig oppdatering!

Den siste oppdateringen på bloggen vår var ganske mangelfull, og kanskje ment mer som et livstegn enn en oppdatering. Grunnen til at vi ikke har hatt mulighet til å oppdatere kontinuerlig, er som nevnt i det tidligere innlegget at vi har ikke trådløst nett som vi hadde håpet på. Vi kan likevel låne PCer i 1 etasje (vi bor i 3 etasje), men for det første er Windows XP på den japansk, og for det andre, begynner den noen ganger å skrive japanske bokstaver i stede for latinske. Og som om det ikke var nok, så er det en for det tredje også; hver gang jeg trykket på komma, ble bokstavene japanske. Jeg er sikker på det finnes en fornuftig og logisk sammenheng i tastaturoppsettet, men jeg fattet det i allefall ikke. Det satt en australianer ved siden av meg, som sa “ahhh… Where’s the @ at this thing…”, hvorpå jeg viste han, for DET hadde jeg i allefall funnet ut.

Vi har i allefall hatt det vannvittig gøy så langt, og jeg og Sara har kommet frem til at dette er en erfaring for livet, og at Japan er et fantastisk land å feriere i. I går kom vi frem, og etter mye hjelp fra snille japanere kom vi oss frem til vertshuset vårt. Vi gikk ut på kvelden den dagen for å kikke litt på hvordan det egentlig var her i nærområdet, og vi har bitt oss merke i noen spesielle ting. Hver 20-30 meter du går, finner du en leskedrikk automat. Der får du alle mulige deilige og forfriskende drikker. Og disse automatene, de fungerer ALLTID. Vi har sikkert sett ca 50 maskiner så langt, og ingen av dem har vært i ustand. Helt fantastisk. Du tenker kanskje at drikkene koster skjorta? Hva med 8 kroner? Utenom dette er det som vi ble fortalt før vi reiste, vannvittig rene gater. Du skal leite mye før du finner noe rot. Og en siste ting vi har oppdaget… Når man går på gaten, så er det uskrevne regler. Jeg har brent meg på det, og Sara har brent seg på det. Når man går på fortauet, så holder man seg til VENSTRE på fortauet. På høyre side kommer folk i mot. Jeg og Sara vandret i våre egne tanker på høyresiden en gang, og fikk en flokk med japanere mot oss plutselig. Da er det bare å komme seg på venstre siden igjen.

En renslikket gate i Japan                     Slik ser det ut i nabolaget på en kveld

Uansett… I dag har vi virkelig kost oss. Først stod vi opp, og gikk for å spise frokost. Etter dette, reiste vi på Disney SeaWorld! Og det var en opplevelse utenom de vanlige. Vi har tatt masse bilder, og her er noen av dem!

 
Jordkloden når vi kom inn                     Aztek tempelet i Indiana Jones delen

Sara ser på Ariel sin pappa                  Et snegledyr i Den Lille Havfrue delen

Toget som fraktet folk til de forskjellige
delene av parken

Endelig en oppdatering!

Endelig en oppdatering, eller hva. Det viste seg at det ikke var traadloest internett paa stedet vi bor i Tokyo likevel。De har likevel datamaskiner vi kan laane。Det er det vi gjoer naa. Tastaturet er vanskelig aa skrive paa。Men det lar seg gjoere.

Da vi kom til　Japan var luftfuktigheten helt vanvittig. Men det var egentlig ganske deilig ogsaa. Etter mye om og men kom vi oss fra flyet til toget vi skulle ta til sentrum av Tokyo. Da vi kom oss av toget igjen stod vi litt fast. Hvor skulle vi. Vi stod kanskje og saa paa kartet i 1 minutt foer det kom en japaner og spurte om vi trengte hjelp. Vi takket og bukket etter han hadde pekt oss i riktig retning. Vi gikk bak han et stykke og。Saa spurte vi han om det var denne retningen. Hai..Hai.. sa han. Saa gikk vi over et fotgjengerfelt og han viste oss paa et kart. Jeg og　Sara saa ut som to spoersmaalstegn og han vinket oss med!　This way sa han og han gikk en helt annen retning enn det han egentlig skulle kun for aa hjelpe oss! Japanere er utrolig hjelpsomme og vennlige. Noe vi ser allerede naa.

I gaar sov jeg og Sara ganske mye. Klokken syv paa kvelden gikk vi ut en tur for aa utforske litt. Det var VANVITTIG spennende. Det som slo oss var hvor rolig Tokyo var saa tidlig paa kvelden! Nesten ingen mennesker i gatene. Og her bor det 12000000 mennesker. Det slo oss ogsaa hvor utrolig ryddig det var i gatene. Nesten aldri noe boss og se. Vi testet ogsaa de mange kule brus og altmulig automatene. Veldig goey! Saa spiste vi paa Kentucy Fried Chicken. Vi fikk servert maten paa bordet paa en junkfoodrestaurant。og rydde fikk vi ikke lov til.

I dag skal vi kanskje paa Disney Land Sea World. Vi er paa vei ut! Jeg haaper dere har det bra hjemme i Norge! Vi skal oppdatere bloggen saa mye som mulig, men det ble hakket vanskeligere naa som vi ikke har nett paa dataen vaar!

Siste innlegg før vi reiser!

Vi ville bare legge inn ett siste innlegg før vi reiser til Japan! Klokken er 00:23, og vi er så og si ferdig å pakke. Nå er det bare datamaskinen som skal ned i bagen, så er vi klar til avreise. Vi gleder oss STORT til avreise, og mange tanker svirrer i hodene våre. På en måte er vi begge ganske rolige, men jeg har den forestilling om at med en gang jeg legger meg ned i sengen og får litt ro, så begynner tankene å gå, og jeg blir glad/skremt/redd/giret, strengt tatt alt som er!

Vi skan knipse bilder på vei til Japan også, og disse kommer i neste innlegg på denne bloggen.

Dermed kan jeg herved si at reisen vår er i gang, når du leser dette, er vi kanskje på vei til Japan! JIPPI!

Hilsen Sara og Tage

Dagen før dagen…

Da var vi tilbake fra den planlagte byturen, og Sara har fått seg en hårklipp med striping. Det var ikke sånn harry-striping, men en naturlig slags solbleking. Det ble veldig pent! Bare se på bildet oppe, tatt i Torvbyen, kjøpesenteret i Fredrikstad hvor Sara klippet seg. Riktignok tok det litt lenger tid enn Saras påståtte 45 minuter, men sånn er det vel noen ganger. Jeg leste Donald i ventestolen, og det var underholdning nok for meg.

Når hun hadde klippet seg, gikk vi for å se på baggasjelapper til Sara, og hun fant en med Hello Kitty på Hennes & Mauritz, som nok vil gjøre jobben sin. Slik ser den ut

Er den ikke vakker? Joda, kanskje småbarnslig, men vi tenkte som så; vi skal jo til Japan, og skal man til Japan og er jente, så er vel egentlig Hello Kitty et must, er det ikke? Jeg skulle tro det.

Nå er vi altså komt hjem, og sola skinner til de grader i dag i Fredrikstad. Det er ca 20 varmegrader ute, og skyfritt. Herlig. Jeg slo på stortrommen og gikk med shorts og T-skjorte i dag. Herlig! Så nå gjenstår det et klesvask, Sara sin pakking, det resterende av min pakking, middag, og til slutt i kveld skal vi kanskje ta en liten tur med venninna til Sara, Marit. Kanakje vi tar en film med Sara sin bror også ut mot kvelden? Men vi kan ikke bli så sene i dag. Skal tross alt opp relativt tidlig i morgen. Flyet går klokka 13:00 vettu… Og vi tar ikke noen sjanser akkurat på den turen!

Til slutt tenkte jeg å slenge på den vakre sangen jeg og Sara har gått å trallet på i lengre tid, den populære Sukiyaki, skrevet av Kyu Sakamoto i 1961. Her er sangen, og her er teksten:

SUKIYAKI

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Så tårene ikke faller
Namida ga koborenai youni
涙がこぼれないように

Husker disse vårdagene
Omoidasu haru no hi
思い出す春の日

Helt alene om kvelden
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Og teller de knuste stjernene
Nijinda hoshi wo kazoete
にじんだ星をかぞえて

Husker dem sommerdagene
Omoidasu natsu no hi
思い出す夏の日

Helt alene om kvelden
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Lykke ligger over skyene
Shiawase wa kumo no ue ni
幸せは雲の上に

Lykke ligger over skyene
Shiawase wa sora no ue ni
幸せは空の上に

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Så tårene ikke faller
Namida ga koborenai youni
涙がこぼれないように

Fortsetter å gå, mens jeg gråter
Naki nagara aruku
泣きながら歩く

Det er en ensom natt
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Husker disse høstdagene,
Omoidasu aki no hi
思い出す秋の日

Tristhet ligger i skyggene til stjernene
Kanashimi wa hoshi no kage ni
悲しみは星の影に

Tristhet ligger i skyggen av månen
Kanashimi wa tsuki no kage ni
悲しみは月の影に

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Så tårene ikke faller
Namida ga koborenai youni
涙がこぼれないように

Fortsetter å gå mens jeg gråter
Naki nagara aruku
泣きながら歩く

Det er en ensom natt
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Det er en ensom natt
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Snufs… Litt trist da. Men er er en liten fun fact. Navnet, Sukiyaki, kommer av at sangen ble umåtelig populær i USA da en disk jockey spilte den av på et arrangement. Den slo så godt an, at den gikk som en landeplage. Men låta sitt egentlig navn, Ue wo muite arukou, ble litt i vanskeligste laget for amerikanerene. Derfor ble sangen kalt for Sukiyaki i USA, ett av de japanske ordene mange har hørt før, og som direkte oversatt betyr lapskaus. Sjaremerende? Det kan diskuteres…

Som jeg sa…

… så skulle jeg oppdatere bloggen en gang til i kveld for å kompansere for det utrolig korte innlegget tidligere i kveld. Jeg legger skylda på dårlig planlegging av tid.

Jeg og Sara sin bror Simen gikk hjem fra besøket mens fruene satt igjen å pratet litt mer. Jeg var innstilt på å få begynt med pakkingen til Japan, slik at jeg slipper å kave på i siste liten. Jeg tror nok ikke jeg hadde gjort det om jeg hadde begynt i morgen, men du vet… Når man er giret, så er man giret. Etter å ha sett på kofferten jeg og pappa var ute å kjøpte før jeg reiste fra Bergen lenge, og studert hvordan klærene ligger i den, har jeg etter hvert forstått at det hadde vært litt deilig med større plass. Jeg tenker da på til ting jeg kan ta med meg tilbake fra Japan. Mammaen til Sara tilbudte en koffert som var litt større, og jeg bestemte meg derfor for å gå for den. Det var med litt tungt hjerte, siden mamma og pappa tross alt hjelpte meg med å få tak i den første kofferten. Men den var til god hjelp på vei fra Bergen til Fredrikstad da! Og den kommer nok til å bli flittig brukt i fremtiden. Ikke bekymre deg, Fosse (navnet på kofferten), du er satt stor pris på!

Jeg spurte derfor pappaen til Sara når jeg kom hjem om han kunne hjelpe meg å hente den fra loftet, noe han velvillig gjorde. Jeg satte i gang å flyttet klær over til den andre kofferten, som du ser…

…og det ble en god del plass til overs! Her kan jo alle mulige morsomheter fra Japan havne! Jeg har også pakket håndbagasjen litt om, og samlet alle de elektriske ledningene i PC bagen som ligger oppi håndbagasjen. Dermed er det litt ryddigere oppi der! Og ryddighet, det setter vi alle pris på.

I morgen er siste dagen i Fredrikstad før vi setter stø kurs østover, og vi har litt å gjøre den dagen også. Først og fremst, Sara skal klippe seg! Hun har klaget litt i dag over at luggen ramler ned i øynene hennes hele tiden (“åååh! drittlugg!”), så klokken 11:45 i morgen skal frisøren få sakse seg gjennom Saras hår. Jeg har hørt rykter om at hun skal stripe håret litt også. Ikke mye, men bare noen svake striper. Det er jeg ganske spent på. Jeg blir her hjemme, og begynner å gå til byen slik at jeg er der når hun er ferdig å klippe seg. Når jeg er der, finner vi ut om det er noen siste ting vi må gjøre før vi reiser, og tusler litt i byn bare for kosens skyld. Så er det vel tid for Sara å sette i gang med sin pakking.

Jeg har sagt det allerede nå til Sara, jeg tror aldri jeg kommer til å sove noe særlig natten før vi skal reise, altså natt til Tirsdag. På en måte er det deilig, for da får jeg sove på flyet. På en annen måte, er det egentlig ikke noe særlig, for jeg vil jo gjerne oppleve selve reisen også!

Nå hører jeg Sara kommer inn døra også, så da er det tid å lære henne noen japanske gloser. En jeg lærte i dag, som jeg pugget, er “watashabi wa seyko des”… Jeg tror det var det… Det betyr “Jeg er student”, noe jeg tross alt er. Jeg lærte også hva Norge var på japansk… “Noruwey”… Spennende? Ja! Gloser kommer din vei Sara!!!

Vi var jo på shopping…

Som jeg nevnte i forrige innlegg som jeg skrev i nattestimene, så skulle jeg gi beskjed om jeg drømte om Japan i dag. Vel, jeg gjorde ikke det, men jeg må jo skrive litt for det om!

Vi er i ferd med å reise på bursdagsbesøk til Sara sin morfar nå, men har vært ute i båt en tur før det. Før båtturen igjen, så tok jeg bilde av tingene vi hadde kjøpt i går! Her er et bilde av Sara fra båtturen vår også

Vi koste oss! Men nå må jeg gå, for vi har litt dårlig tid til bursdagsbesøket. Det kommer et ekstra innlegg i løpet av kvelden, siden dette ble så kort. Hei og hopp!

Noen Japanfakta i nattetimene…

Japansk gameshow er noe av det særeste man kommer borti på TV

Ja, så satt jeg her da, om natten, og tenker på Japan igjen. Hva kan jeg gjøre? Det er jo så spennende. Så kom jeg til å tenke på… Alle dere vi har fortalt at vi skal til Japan, og som vi har bedt om å følge med oss på bloggen, kanskje dere vil vite noen kjappe facts om Japan? Da vet dere sånn ca hvor jeg og Sara skal! Her kommer de på rad og rekke!

- Japan på japansk heter Nippon, og det betyr direkte oversatt til engelsk “Land of the Rising Sun”

- Japan har over 127,000,000 inbyggere. 12 millioner av dem bor i Tokyo

- Hovedstaden i Japan er Tokyo, byen jeg og Sara skal bo i i første uke

- Man må aldri stikke spisepinnene sine rett ned i risen under et måltid. Dette er noe man gjør i begravelser, og sees på som en fornermelse. Det er også noe den japanske mafiaen Yakuza gjør for å melde om at dine dager snart er omme…

- I Japan har de keiser, som fungerer på mange måter som kongen i Norge.

- Myntenheten i Japan er yen, og kan symboliseres slik: ¥

- Mer enn 70% av landet består av fjell

- Det største fjellet i Japan ligger i Tokyo, og heter Mount Fuji. Dette er en aktiv vulkan

- Livstiden til innebyggerene i Japan regnes som en av de lengste i verden

- Når man spiser, skal man slurpe. Slik viser man at man nyter maten. Gjør man ikke det kan det virke fornærmende for dem som har laget maten.

- I Japan er det en delikatesse til frokost å spise råtne bønner, sammen med slimet som har dannet seg

- Japanerene sier at Kineserne spiser alt

- Man går aldri med sko inne, kun tøfler

- Det største kjøpesenteret i Akihabara, elektronikkvartalet i Tokyo, er på 6 etasjer, har 600,000 forskjellige typer varer… Og en golfbane

- Frukt er sett på som luksus i Japan. Årsaken er at i forhold til for eksempel Norge, er frukt vanvittig dyrt. En fersken kan koste opp mot 14 kroner stykke, og en hel vannmelon opp mot 600 kroner. Så ikke bli overrasket om du ser en japaner bli vill rundt fruktdisken i Norge!

- I Japan kjører man på venstre side, akkurat som i England!

- Smågater i Japan har ingen navn, bare de aller største

- Vandalisme er nærmest ikke-eksisterende i Japan, og har absolutt minst på verdensbasis

- I Japan finner du automater med alt fra røyk til varmmat, fra brus til undertøy, og fra blekksprut-snacks til is

- Japanerne er regnet for å være utrolig hjelpsomme. Trenger du hjelp, gjør de alt for at du skal få hjelpen du trenger.

- Den røde prikken i flagget symboliserer solen

- Japanere bruker sjeldent kort som betalingsmetode. Der er fremdeles hard cash det som gjelder. Man kan likevel som oftest betale med kort på noen restauranter og overnattingssteder.

- Den billigeste overnattingsløsningen i Japan er tubene. Man legger seg inn i et hull i veggen, som er ca akkurat like stor som en seng.

- Nyser noen i Japan, så ignorerer man dette. Ingen prosit, eller god bless you.

- Man håndhilser ikke i Japan. Der fungerer bukking på samme måte. Man bukker etter hvilke rang man tilhører. Er personen eldre enn deg, bukker du dypere enn han eller hun. Formelle titler er også noe man må ta med i betraktningen. Ser du for eksempel keiseren er det bare å gå i 45 graders vinkel med en gang. Vestlige mennesker som reiser til Japan kan ha som tommelfingerregel at man aldri håndhilser, så sant ikke den andre parten tar initiativet.

- Manga, japansk tegneserie, er like stor som en Donaldpocket, ofte sort-hvit, leses baklengs, og er uhyre populær i Japan.

- I Japan er det ca 4% arbeidsledighet

- Japanerne har god sans for TV underholdning! Bare se her

Vi har med andre ord mye å glede oss til når vi kommer bort der. Men nå får vel jeg ta å legge meg. Kanskje jeg drømmer mer om Japan, hvem vet. I så tilfelle kommer drømmen ut på bloggen i løpet av morgendagen. God natt!

Reisefeber…

Jeg drømte om Japan igjen i natt. Jeg drømte at jeg gikk langs en gate i en by i Japan, og gikk bak en dame med barnevogn. Hun gikk ganske tregt, og til slutt stoppet hun opp for å slippe meg forbi, fordi hun merket at jeg ville forbi. Jeg tenkte “jeg er jo i Japan”, og sa derfor “Arigato…”. Hun sa noe på Japansk, og bukket. Jeg tenkte “helsiken, jeg glemte å bukke”, og snudde meg og bukket vilt. Det var jo småpinlig…

3 dager, så er vi på flyet. Jeg har reisefeber til de grader nå, det sier i allefall Sara. Jeg tror hun har ganske mye reisefeber selv. Hun bare later som. I dag skal vi ut å handle småting vi må ha med oss fra Norge. Slik ser listen vår ut:

- Wasa knekkebrød
- Jordbærsyltetøy på tube
- Kvalmedempende armbånd
- Plaster
- Blader
- Kleenex
- Antibac gel
- Deodorant

Og vi kommer sikkert på flere ting mens vi er i butikkene. Vi gjør dette i dag for å gjøre oss klar litt tidlig, så vi ikke trenger å stå i siste liten å komme på dette. Ikke dumt, eller hva? I morgen pakker vi ferdig alt vi skal ha med oss til Japan, før vi feirer bursdagen til Sara sin morfar. Og på mandag, ja da tar vi det helt med ro, og lar tankene synke før vi blir globetrottere!

Reisen så langt…

 
Bilde jeg tok under flyturen da vi var i maks høyde

I det forrige innlegget nevnte jeg at jeg skulle oppdatere utover kvelden, men den gang ei. Det hele endte med å endelig bli ferdig med pakking, drikking av Urge Intense, og mange… MANGE… tanker om Japan. Dermed ble det egentlig lite søvn.

Jeg stod opp klokken 06:00, for å sette opp Skype på min stasjonære maskin til mamma og pappa, slik at vi kan snakke med dem når vi er i Japan. Det fikk jeg gjort, før jeg fikk rasket med meg det som var av ting og tang. Vi satte oss i bilen, med alt av pakkenelliker i baggasjen på bilen. Når vi var i ferd med å kjøre ut på motorveien, ropte jeg “STOPP… Jeg har glemt passet…”. For det er jo slik at man ofte glemmer det viktigste. Sammen med passet lå også yen pengene vi har skrevet om tidligere i bloggen. Puh tenker bare jeg… Tenk om jeg hadde glemt passet… Det hele resulterte i at fattern rygget i krysset, og holdt på å ta en bil bak oss. Han rygget heldigvis også, så det gikk bra. Etter det, bar det rett til Flesland, og jeg kom meg på flyet etter å ha stått i en umenneskelig lang sikkerhetskø, sammen med Kari Traa. Ja, hun var der. Det var litt kult… På en måte.

 
En deilig kopp varm nudelsuppe som Sara lagde til meg

Flyturen gikk flott. Bare se på bildet på toppen av innlegget. Ingenting er egentlig som når man kommer over skyene. Der er det alltid sol og blå himmel. Herlig. Det ristet litt i flyet under nedstigningen, men alt gikk bra. Så tok jeg bussen fra Moss Lufthavn Rygge til Riisløkka, og her sitter jeg. Jeg har fått bruke doen, fått et glass vann (jeg var fryktelig tørst), og nå har jeg fått en Rett i Koppen nudelsuppe. Deilig. Så da er det bare å nyte de 5 dagene vi har i Fredrikstad før vi inntar østen! Bloggen blir oppdatert kontinuerlig fremover nå, så følg med!

Hvordan det går med pakkingen til Tage…

På mange måter føler jeg meg som karen på bildet. Men det går på et vis. At jeg er sliten bygger nok på at jeg for det første ikke har sovet så mye, og for det andre… Det er usannsynlig varmt her inne. “La meg lære deg noe Tage, lille gresshoppe… Du må åpne vinduet!”. Øyh, ikke kall meg gresshoppe, that’s my thing… Jeg har tenkt mye på å åpne vinduet, men det er egentlig ikke så kjølig ute, og det regner, og det blåser mye! Med andre ord, som de ville kalt det på Storm Weathercenter; en svak kuling på vestlandet. Og hadde jeg da åpnet vinduet, hadde jeg fått en tilstand her inne på rommet jeg kunne gitt et navn på samme måte som orkanene i atlanteren.

Uansett, tilbake til poenget. Jeg har pakket det meste, og venter på siste vask. Dvs… Det skal i tørketrommelen også… Så blir en litt sen kveld på meg. For ikke å glemme, mor og far sa de trengte en koffert uansett, så vi reiste på Europris og fant en koffert der jeg kan ha med meg til Japan til låns. Shazam! Dermed har jeg plass til klær og… Ja… Det er vel egentlig ikke plass til så mye mer enn klær… Men jeg må omrokkere pakkingen i Fredrikstad. For nå så blir det med å bare få med seg tingene østover, før jeg hiver meg på Bergen – Rygge flyet i morgen tidlig klokken 08:10.

En oppdatering til dere trofaste lesere (jeg vet det er mange av dere!) kommer i løpet av kvelden! Hei hå!

Tage pakker…

Sara er reist til Fredrikstad, og jeg står igjen i Arna for å pakke mine ting. I morgen reiser jeg også til Fredrikstad, og blir der til vi reiser til Japan 23 Juni. Dermed må jeg, som Sara måtte, pakke for Japan turen og resten av sommeren nå, da jeg blir i Fredrikstad/Hvaler når vi kommer hjem fra Japan.

Som dere ser, er pakkingen i gang. Jeg har satt på mitt andre klesvask, og det første vasket er i tørketrommelen. Kan være klærene i tørken er ferdig… Burde egentlig sjekke snart. Uansett, som dere ser på bildet har jeg pakket med meg PC, kameraer, ladere, reiseadapter, musematte og datamus. Og det ligger nok en Nintendo DS der innimellom en plass for flyturene. Men dere sier kanskje “Men Tage… Hva er de røde ormelignende greiene som ligger mellom kameraene og den store sorte bagen?”. La meg berike deg med min kunnskap. Det er mini-strips, slik at jeg kan samle ledningene i baggen uten at det blir tidenes spaghettiquiz når jeg kommer til Japan.

Jeg har ikke bare pakket i dag, jeg har også fått et nytt XBOX spill i posten (hysj, Sara visste det ikke), Beautiful Katamari, som igjen minnet meg på hvor sære ting kan bli i Japan. Men det har høy underholdningsverdi da. I tillegg har jeg hørt mye på Kyu Sakamoto (som jeg har funnet ut døde i tidenes værste flyulykke… I Japan…), og noen rare låter fra noen japanske spill. Du kan høre dem her.

Jeg har gjort litt til, jeg har ringt Finnair, for å sjekke om vi kunne ta med oss mer baggasje fra Japan enn vi har bestilt. Etter 20 minutter med "Alla våra agenter är upptagna, du får hjälp så snart som moglegt” på skikkelig finsk-svensk, fikk jeg svar av Charlotte fra Sverige. Samtalen var noe slikt:

Tage: Ja hei, jeg lurte på, jeg og kjæresten min skal til Tokyo fra Oslo snart, og lurer på om vi kan få en ekstra kolli med oss hjem fra Tokyo…

Charlotte: …Nämen jag fattar inte… Du kan inte ha mer än 20 kilo med från Tokyo…

Tage: Å… Kan vi ikke bestille mer kolli

Charlotte: Nä, det är kun 20 kilo baggasje och 8 kilo handbagasje per person…

Tage: Ja ok… Og hvis vi har overvekt, hva… Er det dyrt eller?

Charlotte: Aa, hvis du har övervikt är det 30€ (260 kroner) per kilo.

Tage: …Ja ok… Neimen du får ha takk for hjelpen da!

Charlotte: ..ja.. Jodå, hejdå!

Tage: Hei..i..

Så vi får i allefall forsøke å enten sende noe av baggasjen med post, eller bare forholde oss til de kiloene, og satse på at vi klarer å rasjonere.

Etter å ha snakket med Finnair, måtte jeg jo sjekke ulykkesprosenten på Finnair. Og jeg ble egentlig lettet. Finnair ble dannet i 1920, og har hatt 5 ulykker så langt. De to siste i 1961 og 1963. Den i 1961 var visst grunnet fulle piloter. La oss håpe standarden er hakket bedre i dag i 2009. Eh?

Uansett, jeg må gå å ta resten av klærene! Reisefeberen ligger oppunder taket nå.

Sara pakker…

Hjulene er begynt å rulle for alvor. Nå, klokken 02:20 den 16.06.09, er Sara godt i gang med pakkingen. Ja, det er den store formen for pakking, for Sara skal ha ting med seg ikke bare til Japan turen, men også til sommeren i Fredrikstad etter vi kommer hjem fra Japan. Så dette er en stor pakking.

Men uansett hvordan en ser på det, så er pakkingen til tidenes reise i gang, japanmappen er på plass, hvor alle viktige papirer og billetter ligger inne i, og det begynner å gå opp for både meg og Sara hva vi egentlig har begitt oss ut på. Jeg skal ikke gå inn på hvor mange drømmer jeg har hatt som inkluderer at vi plutselig befinner oss i Japan, for så å våkne og tenke “jaja… Det er ikke lenge igjen…”. For det er nemlig ganske vanskelig å i det hele tatt forestille seg hva vi skal. Jeg, Tage, har egentlig ufattelig lite reiseerfaring. Utenom Norge, så har jeg vært i Sverige, Danmark, og England. Dermed klarer jeg egentlig ikke helt se for meg hvordan det hele blir. Det blir et sammensurium av forestillinger bygget på intrykk fra bilder, filmer og bøker.

Sara er hakket mer bereist enn det jeg er, hun har i allefall vært i syden, men det fungerer på mange måter likt for henne. Vi har aldri vært så langt borte før, og for ikke så alt for lenge siden hadde vi ingen planer om det heller.

Dermed bygger dette seg opp til å bli en reise som vi kommer til å huske resten av livet.

Følg med oss videre folkens! Det er 7 dager igjen, og vi begynner å få vanvittig med reisefeber!

Ikura des ka?

Dere lurer kanskje på hva overskriften betyr. Det er en setning jeg og Sara kommer til å bruke MYE i Japan. Det betyr nemlig “Hvor mye koster den?”. Jeg ser bare for meg alle mulige småsjapper med alt mulig knask i form av dupeditter for min del eller sko/klær/smykkerier for Sara sin del. Da er det bare å plukke opp en ting å si “Ikura des ka?”. Lurt? Ja! Helt til de svarer…

Og mens vi er inne på penger, så kommer det egentlige poenget til dette innlegget. Jeg og Sara var i banken i byen for å ta ut noen yen (¥). Som det ofte er i banker, stod det en mann i kassen skikkelig lenge før vi kom til. Vi trodde vel egentlig aldri han skulle bli ferdig, men han ble det etter hvert. I tillegg satt det en mann med en svær bikkje å snakket med en rådgiver. Uansett, vi kom frem til kassen, og spurte om å få vekslet noen norske kroner i yen. De mente de hadde noen yen igjen inne, og damen bak disken gikk lenger bak i lokalet, trykket på noen knapper, før vi hørte “vrr vrr vrr vrr”… “vrr vrr vrr”… Så sa hun “ja det tar litt tid, hehe”. Til slutt, kom hun med tre 10,000 lapper. Ja du hørte riktig. Bare husk på at yen ligger noen nivåer over kronen hvis man tenker verdi av tall. 30,000 yen er 2000 kroner.

Grunnen til at vi tok ut noen tusenlapper, var at vi ville ikke komme til Japan helt uten noen yen. Da har vi i allefall noen lapper i bakhånd før vi får tatt ut penger i Japan. Dermed er vi klare til å kjøpe sushi, ramen, og det som måtte være, med en gang vi lander!

Nå er det bare 17 dager igjen folkens…