Dagen før dagen…

Da var vi tilbake fra den planlagte byturen, og Sara har fått seg en hårklipp med striping. Det var ikke sånn harry-striping, men en naturlig slags solbleking. Det ble veldig pent! Bare se på bildet oppe, tatt i Torvbyen, kjøpesenteret i Fredrikstad hvor Sara klippet seg. Riktignok tok det litt lenger tid enn Saras påståtte 45 minuter, men sånn er det vel noen ganger. Jeg leste Donald i ventestolen, og det var underholdning nok for meg.

Når hun hadde klippet seg, gikk vi for å se på baggasjelapper til Sara, og hun fant en med Hello Kitty på Hennes & Mauritz, som nok vil gjøre jobben sin. Slik ser den ut

Er den ikke vakker? Joda, kanskje småbarnslig, men vi tenkte som så; vi skal jo til Japan, og skal man til Japan og er jente, så er vel egentlig Hello Kitty et must, er det ikke? Jeg skulle tro det.

Nå er vi altså komt hjem, og sola skinner til de grader i dag i Fredrikstad. Det er ca 20 varmegrader ute, og skyfritt. Herlig. Jeg slo på stortrommen og gikk med shorts og T-skjorte i dag. Herlig! Så nå gjenstår det et klesvask, Sara sin pakking, det resterende av min pakking, middag, og til slutt i kveld skal vi kanskje ta en liten tur med venninna til Sara, Marit. Kanakje vi tar en film med Sara sin bror også ut mot kvelden? Men vi kan ikke bli så sene i dag. Skal tross alt opp relativt tidlig i morgen. Flyet går klokka 13:00 vettu… Og vi tar ikke noen sjanser akkurat på den turen!

Til slutt tenkte jeg å slenge på den vakre sangen jeg og Sara har gått å trallet på i lengre tid, den populære Sukiyaki, skrevet av Kyu Sakamoto i 1961. Her er sangen, og her er teksten:

SUKIYAKI

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Så tårene ikke faller
Namida ga koborenai youni
涙がこぼれないように

Husker disse vårdagene
Omoidasu haru no hi
思い出す春の日

Helt alene om kvelden
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Og teller de knuste stjernene
Nijinda hoshi wo kazoete
にじんだ星をかぞえて

Husker dem sommerdagene
Omoidasu natsu no hi
思い出す夏の日

Helt alene om kvelden
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Lykke ligger over skyene
Shiawase wa kumo no ue ni
幸せは雲の上に

Lykke ligger over skyene
Shiawase wa sora no ue ni
幸せは空の上に

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Så tårene ikke faller
Namida ga koborenai youni
涙がこぼれないように

Fortsetter å gå, mens jeg gråter
Naki nagara aruku
泣きながら歩く

Det er en ensom natt
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Husker disse høstdagene,
Omoidasu aki no hi
思い出す秋の日

Tristhet ligger i skyggene til stjernene
Kanashimi wa hoshi no kage ni
悲しみは星の影に

Tristhet ligger i skyggen av månen
Kanashimi wa tsuki no kage ni
悲しみは月の影に

Ser opp mens jeg går
Ue wo muite arukou
上を向いて歩こう

Så tårene ikke faller
Namida ga koborenai youni
涙がこぼれないように

Fortsetter å gå mens jeg gråter
Naki nagara aruku
泣きながら歩く

Det er en ensom natt
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Det er en ensom natt
Hitoribocchi no yoru
一人ぼっちの夜

Snufs… Litt trist da. Men er er en liten fun fact. Navnet, Sukiyaki, kommer av at sangen ble umåtelig populær i USA da en disk jockey spilte den av på et arrangement. Den slo så godt an, at den gikk som en landeplage. Men låta sitt egentlig navn, Ue wo muite arukou, ble litt i vanskeligste laget for amerikanerene. Derfor ble sangen kalt for Sukiyaki i USA, ett av de japanske ordene mange har hørt før, og som direkte oversatt betyr lapskaus. Sjaremerende? Det kan diskuteres…